Gå gjerne inn på hjemmesida vår, og legg igjen hilsninger i dagboka! http://home.online.no/~weth2/index.cfm
Som jeg avsluttet gårsdagens innlegg med skulle vi på kvelden til Las Vegas. Det var jo selvfølgelig et problem at vi kom seint fram til Kingman. Men Jon Erik hadde middagen klar, og med 4 mot 1 stemme bestemte vi oss for å dra til spillebyen Las Vegas. Harald hadde vært der før, og syntes nok dette ble mye styr for lite.
Kjøreturen til Vegas tok drøyt 1,5 time, ca 16 mil. Strak og god vei helt rett fram og høy fartsgrense gjorde vei i vellinga. Vi passerte Hoover-dammen, og den var imponerende. Her produseres det litt strøm så det ut til. En ny vei er under bygging og en imponerende brukonstruksjon var nesten ferdig.
Vidar booket hotell i Las Vegas fra bilen underveis. Hva gjorde de i gamle dager uten mobilt bredbånd og internett? Vi kjører inn mot Las Vegas, en by midt i Nevada-ørkenen. Og nå skjønner jeg hvor all strømmen de produserer fra Hoover-dammen brukes til. Det er et enormt lyshav og veldig flott nå rett etter mørkets frembrudd. Vi kjører motorveien nesten fram til hotellet vårt, hotell Sahara. Vi hadde planlagt å leie suite, det koster nesten ingenting siden de regner med at vi skal bruke masse penger i casinoet i stedet. Men to vanlige dobbeltrom får holde. Jeg og Dag deler dobbeltsenga, siden vi har gjort det før (Trondheim-Oslo).
Etter en rask dusj er vi klar for å gå på byen. Jeg har for sikkerhets skyld tatt med lønnsslippen fra SSB, for liksom å imponere på casinoene og i tilfelle det skulle bli problemer med kreditten. For å være helt sikker hadde jeg tatt med junislippen, hvor feriepengene også er med. Men når jeg ser de prangende byggene og de enorme spillehallene, skjønner jeg at dette uansett ikke er stedet for en statsansatt. Vi utforsker downtown Las Vegas og får også med oss hovedgaten the Stripe. Men Harald hadde kanskje rett, det ble litt kort tid. Vi fikk ikke sett de imponerende lysshowene utenfor de største hotellene, men fikk sett noen av spillecasinoene. For et bråk og leven, og her får pengene ben å gå på for de som har noen. Særlig Caesar’s Palace var imponerende. Jeg bruker 2 dollar på en enarmet banditt, det ville vel vært litt flaut å si at jeg hadde vært i Vegas uten å ha spilt.
Vi går til sengs ved 2-tida, og er klar til avreise ved 10-tida. Nå får det være nok med sus og dus, det er jo ikke derfor vi er her. Vi passerer Hoover-dammen på ny, og tar oss tid til en liten fotoseanse.
Vel tilbake i Kingman kaster vi oss på sykkelen ved 3-tida. Dette skulle egentlig vært fridagen vår, men vi har bestemt oss for å utforske Grand Canyon litt senere. Vi avsluttet gårsdagen på rundt 1100 meter over havet. Også nå er det veldig jevn stigning, og dagen ender på rundt 1500 meter over havet. Det er et særegent landskap, indianerland og i Mojaveørkenen, og akkurat slik vi husker det fra gamle Western-filmer.
Det ble nesten 8 mil i dag også, og vi har da bare brukt en halv fridag. Det var fint å sykle, selv om det var litt kjølig. Vi slår leir ved Peach Springs, en spøkelsesby langs Route 66. Indianerstammen heter Hualapai, for de som måtte ha hørt om dem (reservatet opprettet i 1883). Her får vi heller ikke kjøpt øl på den gode restauranten de har, siden det er reservat. Men Cola er godt det også (bedre faktisk, ref. merknad).
I skrivende stund har vi litt problemer med strøm i bobilen og med sykkelen til Vidar. Og ute nærmer gradestokken seg 0. Og det er spådd en haug med minusgrader de neste par dagene siden vi fortsatt skal holde oss i høyden. Og lenger fram på ruta er det spådd skikkelig drittvær med snø. Men her skifter det sikkert like fort som i hjemme.
Bilder fra Vegas må vente litt, men jeg har lagt ut en del flere bilder bakover på tidligere innlegg, særlig fra første dag i Arizona og en dag i ørkenen
En bensinstasjon på veien til Seligman, som vel har sett sine beste dager
Ikke alle hus er arkitektoniske mesterverk
300 miles med ørken ja, det har vi erfart nå
Hoover-dammen, et imponerende anlegg
Ny bro ved Hooverdammen - tøfft
Det var mye liv langs route 66 før, her ved Hackberry litt øst for Kingman
Som jeg avsluttet gårsdagens innlegg med skulle vi på kvelden til Las Vegas. Det var jo selvfølgelig et problem at vi kom seint fram til Kingman. Men Jon Erik hadde middagen klar, og med 4 mot 1 stemme bestemte vi oss for å dra til spillebyen Las Vegas. Harald hadde vært der før, og syntes nok dette ble mye styr for lite.
Kjøreturen til Vegas tok drøyt 1,5 time, ca 16 mil. Strak og god vei helt rett fram og høy fartsgrense gjorde vei i vellinga. Vi passerte Hoover-dammen, og den var imponerende. Her produseres det litt strøm så det ut til. En ny vei er under bygging og en imponerende brukonstruksjon var nesten ferdig.
Vidar booket hotell i Las Vegas fra bilen underveis. Hva gjorde de i gamle dager uten mobilt bredbånd og internett? Vi kjører inn mot Las Vegas, en by midt i Nevada-ørkenen. Og nå skjønner jeg hvor all strømmen de produserer fra Hoover-dammen brukes til. Det er et enormt lyshav og veldig flott nå rett etter mørkets frembrudd. Vi kjører motorveien nesten fram til hotellet vårt, hotell Sahara. Vi hadde planlagt å leie suite, det koster nesten ingenting siden de regner med at vi skal bruke masse penger i casinoet i stedet. Men to vanlige dobbeltrom får holde. Jeg og Dag deler dobbeltsenga, siden vi har gjort det før (Trondheim-Oslo).
Etter en rask dusj er vi klar for å gå på byen. Jeg har for sikkerhets skyld tatt med lønnsslippen fra SSB, for liksom å imponere på casinoene og i tilfelle det skulle bli problemer med kreditten. For å være helt sikker hadde jeg tatt med junislippen, hvor feriepengene også er med. Men når jeg ser de prangende byggene og de enorme spillehallene, skjønner jeg at dette uansett ikke er stedet for en statsansatt. Vi utforsker downtown Las Vegas og får også med oss hovedgaten the Stripe. Men Harald hadde kanskje rett, det ble litt kort tid. Vi fikk ikke sett de imponerende lysshowene utenfor de største hotellene, men fikk sett noen av spillecasinoene. For et bråk og leven, og her får pengene ben å gå på for de som har noen. Særlig Caesar’s Palace var imponerende. Jeg bruker 2 dollar på en enarmet banditt, det ville vel vært litt flaut å si at jeg hadde vært i Vegas uten å ha spilt.
Vi går til sengs ved 2-tida, og er klar til avreise ved 10-tida. Nå får det være nok med sus og dus, det er jo ikke derfor vi er her. Vi passerer Hoover-dammen på ny, og tar oss tid til en liten fotoseanse.
Vel tilbake i Kingman kaster vi oss på sykkelen ved 3-tida. Dette skulle egentlig vært fridagen vår, men vi har bestemt oss for å utforske Grand Canyon litt senere. Vi avsluttet gårsdagen på rundt 1100 meter over havet. Også nå er det veldig jevn stigning, og dagen ender på rundt 1500 meter over havet. Det er et særegent landskap, indianerland og i Mojaveørkenen, og akkurat slik vi husker det fra gamle Western-filmer.
Det ble nesten 8 mil i dag også, og vi har da bare brukt en halv fridag. Det var fint å sykle, selv om det var litt kjølig. Vi slår leir ved Peach Springs, en spøkelsesby langs Route 66. Indianerstammen heter Hualapai, for de som måtte ha hørt om dem (reservatet opprettet i 1883). Her får vi heller ikke kjøpt øl på den gode restauranten de har, siden det er reservat. Men Cola er godt det også (bedre faktisk, ref. merknad).
I skrivende stund har vi litt problemer med strøm i bobilen og med sykkelen til Vidar. Og ute nærmer gradestokken seg 0. Og det er spådd en haug med minusgrader de neste par dagene siden vi fortsatt skal holde oss i høyden. Og lenger fram på ruta er det spådd skikkelig drittvær med snø. Men her skifter det sikkert like fort som i hjemme.
Bilder fra Vegas må vente litt, men jeg har lagt ut en del flere bilder bakover på tidligere innlegg, særlig fra første dag i Arizona og en dag i ørkenen
En bensinstasjon på veien til Seligman, som vel har sett sine beste dager
Ikke alle hus er arkitektoniske mesterverk
300 miles med ørken ja, det har vi erfart nå
Hoover-dammen, et imponerende anlegg
Ny bro ved Hooverdammen - tøfft
Det var mye liv langs route 66 før, her ved Hackberry litt øst for Kingman
Fra Las Vegas, downtown, den gamle delen. En innebygget gate, med lysshow i taket
Vi tenkte oss inn her, men som de fornuftige karene vi er stod vi over
Veldig morsom lesning gutter. Ser av tidligere bilder at Vidar har fått hjelmen godt bak i nakken, og som vanlig brunest i panna av alle, og Dag har slurva litt med solkremen.
SvarSlettBlir det normal kort/kort i minusgrader også Asbjørn? God tur videre ...
Hei Tron
SvarSlettMåtte ta på lange bein i dag gitt, sliter med litt ømme knær. Vidar er brunest i ansiktet som vanlig, og Dag glemte helt solkrem første dagen. Det er litt skrukk på legga hans.....
Heisann! Det er veldig morsomt å lese om opplevelsene deres! Hils Vidar fra oss på Telenor. Han må IKKE ta på 3 meter høye gjerder som kanskje er strømførende!! Vi har et svært prosjekt her som er avhengig av at han kommer hel hjem :-)
SvarSlettGod tur videre!!!
Hilsen Hanne