lørdag 20. mars 2010

Dag 6. En vindfull ferd inn i Arizona

Utpå kvelden i Needles bemerker Dag at det er vinterstorm ute. Og riktig nok, det har blåst kraftig opp, men det er ikke snø men sand som pisker mot vogna. Det gir seg nok i løpet av natten trøster vi oss med.

Men i løpet av natten kjenner vi det river godt i vogna, og slik er det også når vi står opp ved 0630-tida. Men the show must go on som det heter, så vi tar de vanlige morgenstellprosedyrene. Og i dag har Harald klaff med grøten for første gang. Vidar er likevel ingen grøtmann, og griner på nesa.

Vi starter å sykle 0830. De første snaut 2 milene skal vi østover og da har vi stort sett medvind. Vi triller av gårde i 40 km/t uten å trå. Vi lovpriser denne jetstrømmen som Dags venn texaneren spådde ville komme. Men herligheten varer ikke lenge. Vi skal nordover etter at vi har krysset Colorado River, og da får vi vinden midt i fleisen. I tillegg er det 40 km med slak oppoverbakke som venter opp mot Outman. Vår private måling av vindstyrken basert på 60 års erfaring for Harald sin del, anslås til 15 m/sek.

Men før vi begynner på stigningen må vi foreta en ureglementert kryssing fra Route 66 over på brua over Colorado River. Den gamle brua hvor Route 66 gikk over er erstattet av en gassrørledning. For å slippe en lang omvei forserer vi et 3 meter høyt gjerde med store advarselsplakater om at her må du ligge unna for det er statens eiendom. Vidar tar på gjerdet for å sjekke at det ikke er strømførende…. Men dette går fint, og strengt tatt er vi gode på slike forseringer for vi gjør det stadig vekk på treningsleiren i Spania hvert år. Med kryssing av Colorado River har vi nådd vår første milepel. Ferdig med California og inn i Arizona. Vi har også gjort unna 1 av i alt 3 tidssoner som vi skal krysse, og vi må skru klokka en time fram.

Men det var den motvinden og den slake motbakken. Vi skeiner hit og dit i veibanen i takt med kastevindene. Vi kjemper oss fram i mellom 10 og 15 km/t, og bruker mer krefter enn om vi sykler i 35 km/t på flatmark. Jon Erik står med matpakke et sted i bakken, det er gutten sin det. I den verste perioden da noen sliter litt mentalt, sier Dag at det er en veldig fordel med vinden for da merker vi ikke motbakkene. Han har jo på en måte rett, vi konsentrerer oss om vinden, men det er en litt merkelig måte å formulere seg på. Dag liker dette egentlig litt tror jeg. Dag er født trassig sier Vidar, og Dag nikker samtykkende.

Etter langt om lenge når vi Outman, et gammelt western-sted hvor det opprinnelige stilen er beholdt. Vi turer inn på den lokale tavernaen, og bestiller slankemat; chips, hamburger og Cola. Vi blir stoppet av flere og den vanlige passiaren er omtrent slik: Hi guys, were are you heading? Chicago, sier vi. Oh my god, eller Are you serious. Og Where are you from, følger deretter. Da vi sier Norway har opptil flere slektninger i Norge. I det vi skal forlate tavernaen hører vi et smell. En mann ligger ”død” i gaten, og to duellanter står klare til å knerte hverandre ned. Vi forserer mengden blant esler og amerikanere i en herlig blanding.

Fra Outman er det ganske så bratt opp til Sitgreaves Pass på 3550 fot. Det er et fantastisk fint landskap med høye topper, flotte farger i fjellene og grønne daler med kaktuser. Fra passet er det bratt nedkjøring til en høyslette før vi starter en seig stigning opp til Kingman, dagens mål. Igjen er det oppover i nesten 3 mil. Kreftene til noen begynner å ta slutt, så farten er vel så som så. Men vi er jo på tur, ikke treningsleir. 1630 er vi framme, etter 8 timer på sykkelen (inkl. lang lunsj, for de som er så smarte at de skal regne snitthastigheten). Jon Erik står klar med middag i bobilen, fine greier. For i kveld skal vi til Las Vegas, og snu byen på hodet. Fortsettelse følger.


Colordao River sett fra campen vår i Needles
Ville tinder. Colorado River i forgrunnen
Stigningen opp mot Outman

Outman, en gammel gruveby


Denne kladden så vi lenge opp fra Needles


I shot the sheriff
Nesten oppe på Sitgreaves Pass på ca 1200 m


Vidar i fint driv


Fra nedfarten fra passet. Flotte farger


Så sant, så sant. Fra restaurant i Outman

Hus med spesiell beliggenhet i Outman

På vei opp mot Outman i samme fine været


3 kommentarer:

  1. He he. jeg er sikker på at om Dag mistet begge hjulene på sykkelen sin, så finner han sikkert noe positivt med det også:)

    SvarSlett
  2. Takk!Endelig!Maria og jeg så for oss denne Texaner`n som hadde invitert dere på middag,mat dynket med sovemedisin i den hensikt å robbe dere!kveld i Las Vegas!Det er en måte å bli robbet på det og.Pass på pengene gutter!Til deg Asbjørn,la det bli igjen litt til sydenturen!Det var forresten ikke Maria som kom på ideen om sovemedisinen.Ikke sensurer bildene!Ha en hyggelig kveld.

    SvarSlett
  3. Ja det er viktig å være positiv her, ellers blir det tungt. SYnnøve: Det blir kanskje igjen til sydenturen. Men for sikkerhets skyld: begynn å plukke tomflasker!

    SvarSlett