Dag 9: En helikoptertur utenom det vanlige

I natt har vi sovet godt på motellet i Williams. Klokka ringer 7 og vi spretter morgenfriske opp for å ta en real amerikansk frokost samme sted som vi spise middag i går. Pris 3,99 $. Egg og bacon, samt to vasne loff, litt sirup og pisskald te og lunken, svak kaffe. Helt greit egentlig sier Asbjørn men noen av oss vil ha svart varm kaffe, men vi savner nesten Haralds grøt.

I dag skal vi utforske Grand Canyon. Williams er et perfekt utgangspunkt for tur dit, siden det ikke er mer enn ca. 8 mil. Vi har lenge planlagt at det skal bli helikoptertur over canyon’en, og slik blir det. Det er 4 alternativer, en kort variant på 25 minutter og en lang variant på 50 minutter og med henholdsvis et skramlehelikopter og et proffhelikopter. Vi velger det absolutt beste og selvfølgelig da også det dyreste alternativet. Pris 235$ per person. Vi er enig om at det et once in a lifetime, samt at vi vet at de der hjemme unner oss det beste og tryggeste alternativet? Vi diskuterer prisen ørlite og kommer til at dette er billig, omtrent det samme som for en (dame)frisørtime med klipp og farging (eller permanent, men det er det vel ingen som tar lenger).

Etter at vi er veiet inn og plassert på avtalte plasser for å få jevn vekt (Harald og Dag fikk sitte foran, heldiggrisene), bærer det av sted mot søndre kant (South Rim). Og det kanskje mest spektakulære synet vi har hatt noen gang er da vi sneier tretoppene og stuper utfor kanten med et loddrett stup på 1600 meter under oss. Vi flyr tvers over hele og ser Colorado River langt der nede og flere kanoer på rafting. Tilbake flyr vi over nordre Rim, også den utrolig fin. Det er fantastiske formasjoner, helt spesielle fargenyanser, knallblå himmel, klart vær og enda snø på øvre del av de loddrette veggene (nordre del som ligger høyere). Egentlig kan det ikke beskrives med ord, men vi håper et par utvalgte bilder kan gi dere et visst inntrykk av vår opplevelse.

For min egen del går halve turen fint, men så kommer den vanlige kvalmen som jeg får når jeg flyr enten det er helikopter eller rutefly. Jeg må slutte å fotografere, svetten pipler og jeg famler etter spyposen, Jon Erik spør om alt er bra og som den tøffingen Asbjørn er så sa han ja, men så at begynte å bli dårlig. Det holder akkurat til vi lander igjen. Alt dette som vi har opplevd i dag, har vi klart til kl. 1100. Vi kaster oss i bilen og raser tilbake til Williams, tar en kjapp lunsj og er på sykkelen kl. 1300 omtrent.

Jon Erik får kastet dem ut av bilen, godt å bli alene, neida, jeg måtte kjøre til Flagstaff og fikse bilen, kommer til verkstedet og der har de ikke hørt noe selv om vi ringte dem på Lørdag. Det viser seg at dit jeg har kommet er en selvstendig forhandler som ikke kan gjøre noe uten en PO(Purchache Order), de ringer til LA som sier at de må ringe til Chicago som har stengt kl er 13:00, jeg ber dem ringe 24/7 vakten og jøss der svarer de, det fikser en ødelagt sikring som ikke sitter synlig til men på baksiden av de andre sikringene, Logisk. Jippy, vi har 12 volt i bilen igjen.

Reiser så for å møte de andre i Flagstaff, men først, verkstedet ligger på Old Route 66 men veien er sperret 500 meter lenger ned, så vi får ikke kjørt denne biten men, de viser seg at Bensinstasjons som ble brukt i filmen Easy Rider ligger der så jeg reiser bortom og tar noen bilder.

Første delmål er Flagstaff, en milepel på turen vår, kjent som det er og i fjellene. Dit er det stort sett oppover. Vi er litt inne på I-40 men tar så en sidevei som etter hvert går over i grus. Vi lurer akkurat på om vi skal snu, da det kommer ei stygg svart bikkje etter oss. Dag er heldigvis siste mann, men heller ikke han liker hunder så vi gir på det vi har. Vi sykler fra det glefsende beistet heldigvis. Men nå får vi i alle fall ikke snudd og må sykle videre på dårlig grusvei. Vi har klart oss med bare en punktering hittil, men i dag punkterer Dag tre ganger og jeg to. Racerdekk liker ikke grus.

På grusveien passerer vi turens høyeste punkt, 2400 meter. Utsikten er fantastisk, det er snø rundt oss, furuskog, medvind og vår i lufta. Vi ruller inn til Flagstaff med Vidar i front i 60 km/t. Jon Erik varter opp med pølse og mos til lunsj, og klokka er 1630. Siden det er flott vær og medvind blir vi enige om å ta noen mil til. Vi satser på Winslow, 8 mil unna. Dette blir et tempodrag med bare en kort stopp ved et meteorkrater. Vi sykler de 8 milene på 2 timer og 8 minutter og er i Winslow akkurat når det begynner å bli mørkt. I dag har vi altså kjørt 16 mil med bil, 50 minutter med helikopter og syklet 14,5 mil. Vi er ganske fornøyde med oss selv og vi er enige om at det er herlig med avslappende ferie! Og vi har snart syklet inn igjen fridagen, som kan være god å ha til dager med dårlig vær.

Mens gutta fyker nedeover I-40 så har jeg tid til å stoppe på noen steder, nevner i fleng kjente navn som Twin Arrows, Two Guns, Canyon Diablo, Meteor Crater, alle steder på Route 66, bilder ble tatt, kommer enten på bloggen eller på min Facebook side.

Vi leier ett motellrom i Winslow. Vi har funnet ut at det er greit. Det koster ikke mye mer enn å leie plass til bobilen, vi står trygt og vi får dusjet alle mann i en dusj som er litt bedre enn den vi har i vogna. Jon Erik varter opp med gourmet-middag. Koteletter, vanlige kokte poteter som vi ikke har spist siden vi dro og blomkål. Etter oppvasken siger vi ned i sofaen med en kald Budweiser i hånda. Om noen minutter sover Dag i stolen, mens vi andre knatrer på PC’en. God natt! Vi har det bra hilsen, Jon Erik og Asbjørn, som har forfattet innlegget i fellesskap i dag.


Colorado River i Grand Canyon

Det er dimensjoner over Canyo'en

Fantastiske formasjoner

....og farger

Litt snø pynter opp også

Ett av jordens syv underverker

Fra South Rim

Helikopteret som brakte oss trygt fram og tilbake

Fjellene ved Flagstaff er også fine!

Nesten høyeste punkt på Route 66 ( det var litt høyere på en smal grusvei vi kjørte)

Fjellene rundt Flagstaff litt lenger unna