Dag 10: Miiiil etter miiiil.....

Vi slår opp øynene i Winslow. Ikke til sol denne gang, men overskyet grått og kaldt vær (2-3 grader anslår vi). I dag vil en del av blogginnlegget handle om livet på sykkelsetet, sett gjennom mine briller. Vi står opp 0730. Vidar synes det er for tidlig, vi andre synes det er passe. Vi tar frokost i vogna, og er klare til å dra 0845. Det er heldigvis medvind, og ganske flatt til å begynne med. Det er enorme sletter så langt øyet kan se og det er indianerland. Det er ikke noe å ta bilde av før vi passerer Jack the Rabbit, som Harald mener er en attraksjon vi bare må ta bilde av. Det er en stor plastkanin, og det var nok en gang et kjent handelssted på Route 66. Men lydige som vi er stiller vi opp for fotografering. Vi feier gjennom Holbrook, et annet velkjent sted på ruten. Vi tar oss ikke tid til å stoppe der.

Vi ligger stort sett etter hverandre på én rekke når vi sykler. Det blir litt småprating innimellom, men stort sett ser vi på bakhjulet til mannen foran for ikke å kjøre ned i et hull. Innimellom får vi sett på naturen rundt oss også. Vidar drar som regel i de lette partiene, flate medvindsdrag og i nedoverbakkene. Det er han god på. Harald drar litt her og der, mens Dag og jeg tar mange av motvindsdragene og oppoverbakkene. Det er som regel litt småkjefting underveis. Jeg drar enten ujevnt eller for fort, og får tilsnakk for det. Dag håndteres penere, enda han kjører som en villmann innimellom. Men han er jo ikke i slekt da. Dag kaller oss forresten brødrene hakk i hæl, hva han nå måtte mene med det.

Veiene er ofte så som så. Vi må sykle litt på Interstate 40, og der på veiskulderen er det mye småstein og ødelagte trailerdekk med ståltråd som setter seg i dekket. I tillegg må vi sykle litt på grusvei og småveier med dårlig asfalt. Så i dag punkterte vi 6 ganger. Farten varierer veldig, fra 15 km/t til godt over 50-60 km/t i slake nedoverbakker med medvind. Første uka har jeg slitt med vondt der bak, forhåpentligvis bedrer det seg gradvis nå. Det har nok blitt for mye skigåing i vinter, og for få timer på rulla. Men jeg liker å stå og sykle, så det går greit. I tillegg har jeg litt vondt i knærne. Det kan komme av at setet sitter for høyt eller lavt. Kanskje fikk jeg ikke montert det i samme høyde etter flyturen. Men når jeg blir varm kjenner jeg ikke så mye. Så alt i alt har alt gått knirkefritt så langt, de store uhellene har uteblitt.

Tilbake til ruta. Vi kommer etter hvert til Petrified Forest Nasjonalpark, hvor vi har lunsjrast etter ca. 10 mils sykling. Jon Erik har igjen disket opp med god lunsj. Vi løser billett for å sykle gjennom nasjonalparken, men finner ut at det blir for stor omvei. Vi får likevel se litt av den fantastiske Painted Desert, et enormt ørkenlandskap med masse flotte farger. Kanskje bildene gir et inntrykk av hvordan det er. Ellers går veien stadig oppover, og vi sykler etter hvert i om lag 2000 meters høyde. Landskapet endrer etter hvert karakter, og vi sykler inn i en spennende dal med flotte klippeformasjoner. Vi er i hovedsetet til Navajo-indianerne.

Målet for dagen er egentlig Gallup. Klarer vi det, vil vi ha tjent inn igjen fridagen og kan ha den til gode til det virkelig dårlige været kommer. Men fotografering, spising og alle punkteringene gjør at vi sliter med å nå dit før det blir mørkt. Vidar vil gjerne ta kvelden etter 8 timer på sykkelsetet, mens Harald mener vi skal fortsette. Han er redd for regn, da sliter han, derfor vil han gjøre så mye som mulig mens været er bra. Det blir til at vi fortsetter. På veinen passer vi grensa mellom Arizona og New Mexico. Vi mener at Gallup ligger på 1750 meter, så vi venter på nedoverbakker som aldri kommer. Det viser seg at Gallup ligger på 2140 meter, så her er det noen som ikke har gjort hjemmeleksa si. Vi kommer fram kl. 1900, dvs. vi har vært på farten i 10 timer. Vi har syklet 21 mil, og vi er enige om at det er for mye på en dag. Det blir ikke rare tiden til restitusjon.

Vi er ganske kalde, og får parkert vogna på en campingplass. Dag og Jon Erik var så heldige å få kursing i septiktanktømming, så de får jobben med dotømmingen. Deretter blir det en herlig varm dusj, og en stor biff igjen til middag og med Budweiser Light som vi velger å kalle det heretter. Vi har fått hint om at øl ikke er forenlig med idrettsprestasjoner. Det ser ut til at bildet av våre nye kropper må vente litt.

Vi må ha med litt statistikk også:
Til sammen har vi nå syklet 1206 km
Samlet stigning 8400 høydemeter

På dagens etappe:
Samlet sykkeltid inkl. pauser og punkteringer: 10 timer¨
Lengde: 213 kilometer
Høydemeter: 1045
Maks hastighet: 59 km/t (trillefart)

En typisk høydekurve fra Polar pulsklokke. Det loddrette fallet et tur med heis 21 etasjer ned i Grand Canyon Caverns


En kjerre i Holbrook


Plain desert, ganske flott den også


Plain Desert fra annen kant


Flotte farger akkurat som i GC






Staute karer foran Plain Desert






--og her ser de enda stoltere ut








Det er ikke altid lurt å velge småveier. Her måtte vi klatre opp på I-40








Jippi. Inn i en ny stat, ferdig med Arizona og inn i New Mexico






New Mexico og indianerland




Klippeformasjoner i New Mexico

Haren Jack the Rabitt, et pinlig bilde som snart vil bli fjernet