Det er en ny dag med nye muligheter. VI våkner på vårt tvilsomme sted av at en person messer de samme setningene om og om igjen. Han kan ikke være helt god, og jeg er glad da vi kan forlate Albuquerque etter en natt i bilen og på et motellrom. I tillegg til alt det andre vi var plaget med i går kveld, kom også eieren innom og sa at vi brukte alt for mye strøm (vi hadde koblet bilen til kontakt på rommet.) Dette var avklart med hans kone når vi booket inn, men hans kommentar var at hun ikke visste noenting. Vi måtte betale 20 $ ekstra og sporenstreks komme med kredittkortet, så ville problemet være løst. Ellers forløp natten tross alt stille.
Vi sykler gjennom Albuquerque, på 4th. Street fra sør mot nord. Det er mange lyskryss, så det går litt tregt til å begynne med. Bebyggelsen veksler med høyblokker i ”Down town”. I forsstedene har nesten alle hus basert sine farger på terrakotta, rust rødt, brunt, gult noe vi synes er ganske fint og passer godt inn med naturen rundt.
Vi følger nå I-25 (I-25 nå ikke I-40) mot Santa Fe. Vi har valgt å sykle loopen om Santa Fe, en omvei på om lag 20 mil. Dette er veien som Route 66 fulgte før 1937. Det ville også vært mulig å fortsatt rett østover, men vi synes vi må ha med oss dette tradisjonsrike stedet fra cowboylitteraturen.
Vidar ligger i front i dag. Han pleier å gjøre det nå det er medvind og lettkjørt. Men det er noe muffens i dag. For det er jo ganske mye oppover til Santa Fe, 900 høydemeter i alt skal det vise seg. Så vi mistenker ham få å ha et hemmelig rom i pilleskrinet, som han har åpnet i dag morges. Det blåser mer og mer, speedometeret passerer, 30, 40 og stabiliserer seg på godt på 40-tallet. Oppoverbakkene fyker også unna. Jeg må fram til Vidar og si det går vel fort, vi har jo vært enige om at vi ikke skal sykle fortere enn at vi kan se på naturen rundt oss. Han gliser bredt, han har ventet på at noen skal si fra og det gjorde nok ikke noe at det var meg. Det går roligere en stund, før det går like fort igjen. I en nedoverbakke er vi oppe i 75 km/t. Kanskje kan det straffe seg i morgen.
I-25 ligger på en slette, veien duver opp og ned, med fjellkjeder på begge sider. Noen er fremdeles snødekket , så våren er ikke kommet fullt og helt. Det går så fort for oss på syklene i dag, at når Jon Erik står og venter ved en EXIT så beslutter de at det skal være lunsj med en gang ellers rekker vi ikke lunsj før vi er ferdig for dagen, Jon Erik lager raskt i stand grillpølser og brød.
Det er nå kun ca. 35 km igjen til Santa Fe. Etter en halv time er det klart for avgang igjen, og Jon Erik reiser i forkant mot Santa Fe for å finne hovedgaten, og stille seg opp for å vente. Mens Jon Erik sitter der og venter kommer det en dame i bil mot ham, på påkjørselen til motorveien. Hun finner ut at noe er galt og klarer å snu og komme seg ut igjen.
Vi suser forbi Jon Erik, vi har tatt en annen avkjørsel men kommer inn på samme vei etter hvert. Det er 3 filer i hver retning og lyskryss og ingen av oss vet egentlig hvor vi skal stoppe for natten. Det blir som regel litt kjøring att og fram, og Jon Erik sier vi snart må se og bestemme oss. Jon Erik begynner forresten å få dreisen på MOTORHOME’n nå, men det er litt trøbbel i små veier. Bilen er jo over dobbelt så lang som hans egen bil.
Vi syklet altså 10 mil i dag på ca. 4 timer inkl. pause og med litt saktekjøring i byen. For Santa Fe er en stor by, USAs 40. største omtrent og hovedstaden i New Mexico. Santa Fe ligger på 2 200 meters høyde.
Vi finner et ganske bra motell, hvor vi leier ett rom for å ha et sted å dusje, få strøm og bruke toalettet. Det blir omtrent like billig som å leie plass på en RV-camp.
Så snart vi har dusjet og staset opp oss sjekker vi hverandres utseende. Buksene begynner å slenge rundt magen, og vi har ikke flere hull igjen i beltet. Og ikke har vi hullemaskin heller. Vi blir enige om at vi snart må kjøpe bukseseler. Dag har enda ikke barbert seg, men ellers er han ok og danser og spretter bortover gaten. Det gjør de egentlig for å erte meg. For jeg sliter med vondt i knærne, kanskje betennelse i slimposene i følge sjekk på Internett. De andre holder på å le seg i hjel da jeg må på apoteket og kjøpe smertelindrende salve. De sier det alltids er plass i bobilen de neste dagene. Men det blir over mitt lik. Og forresten, den som ler sist ler best.
Vi handler på supermarkedet. Dag liker å bruke kredittkortet. Når han skal betale spør betjeningen etter legitimasjon på at han er gammel nok til å kjøpe vin (lettvin altså, eller altervin som vi også kaller det). Det må være det lange skjegget som gjør at han ser så ung ut. Vi fleiper med at de ikke skal sjekke om han er gammel nok, men heller for å sjekke om han er for gammel til å handle vin.
I kveld skal vi på byen, og feire Santa FEs 400-årsdag . Det er jo fredag....
Asbjørn og Jon Erik
Landeveiens slitere
Alt er stort i USA, men ikke gravemaskinene. Bildet er til ære for Erik, som har etterlyst bilder av Dag og gravemaskiner. VI får se om vi finner noe bedre
Asbjørn har punktert, dekk skiftet på 2 minutter med hjelp fra Dag
En knaus før Santa Fe i 2100 meters høyde
Fjellkjede på veien mellom Albuquerque og Santa Fe
Flott natur her også, ikke sant?
Veeldig artig å følge med. Husker ikke at det var så mye opp og ned på terrenget når jeg kjørte lastebil i det område. Men jeg hadde en nye motens grei som kalles for "internal combustion motor" til å gjøre jobben. Eller at hukommelsen svekkes litt med tiden/alder? Ang invitasjon hjem til sjåføren fra Amarillo er det ingen problem. Truckers er verdens ærligst folkeslag og he`s a Texan to boot. Tenker meg det blir nye Kenworth på Lund til sommeren. Jeg står gjerne til tjeneste hvis det trengs.
SvarSlettGod tur videre! Vernon
Rio Grande
SvarSlettHar besøkt området flere ganger. Var døgnvill og jogget langs Rio Grande før frokost. Rio Grande var en liten sprekk i terrenget, og jeg kan ikke huske at der var vann i bunnen av den sprekken.
Har lagt inn en notis her:
http://groups.google.no/group/no.samfunn.religion/msg/b944358a07797ebf