Dag 8: Hvor blir det av nedoverbakkene?

Vi våkner altså i Peach Springs. Skyfri himmel fortsatt, men beinkaldt nå på morgenen føles det som – tilsvarende noen få minusgrader. Vidar rapporterer om feil med gearet igjen, framgearet denne gang. Det er umulig å få fikset i en fei, så han må klare seg med kun liten klinge foran (og det er sikkert nok i dag). Sola varmer godt ganske snart, så klær må raskt av. Vi sykler i rundt 1700 meters høyde og det stiger jamnt.

Vi bestemmer oss for å ta en avstikker til Grand Canyon Caverns, et grottesystem som er en del av Grand Canyon. En heis tar oss 21 etasjer ned, og vi blir guidet rundt i 45 minutter. Grotten er en av de største og tørreste i USA, og er ganske imponerende med flotte farger. I den største av hulene er det mulig å overnatte for 700 $ for første person og 100 $ per person i tillegg. Eneste selskap ville vært av Bob Cat, en mumifisert katt. Jeg hadde ihvert fall ikke våget å være der alene. Se gjerne mer her.

Vi fortsetter oppover i prærielandskap i fint sykkelvær og lett motvind. Vi har lunsjrast i Seligman, et lite sted med stolte Route 66-tradisjoner. Jon Erik har laget i stand eggerøre, bacon og ferske brødskiver, og det smaker himmelsk. Etter rasten setter vi kursen mot Williams, som er endepunktet for dagen. Vi tar først en veeeldig gammel versjon av Route 66, som etter hvert går over i grusvei. Det er ikke så smart med racerdekk. Etter hvert stopper veien opp og vi må forsere et piggtrådgjerde for å komme over på I-40.

Vi prater om mye rart mens vi sykler, og i dag er temaet hvor det blir av nedoverbakkene og medvinden. Vi har hatt motvind nesten hele turen hittil, og det har vært mye slake oppoverbakker. Og det er vel naturlig, nedoverbakkene går jo så mye raskere unna.

De siste 25 kilometrene går det ganske tungt oppover. Landskapet har skiftet karakter, det er furuskog og det ligger snø i terrenget og etter hvert helt ved veien. Det renner smeltevann og det er vår i emning. Jeg får se en ”elk”, men før jeg får opp kameraet er den forsvunnet. Vi trår og trår, og når endelig toppen på 2200 meters høyde. De siste 3 kilometrene ned til Williams er nedoverbakke. I dag ble det drøyt 13 mil på sykkelen.

Vi må leie motellrom (billig), siden vi har en funksjonsfeil med bobilen som gjør at vi ikke har strøm. Planen var å leie ett rom, men det er en lov her som sier at vi ikke kan ligge i en bobil ved et motell. Merkelig lov, men slik blir det.

Williams er 600 meter lang, og er en fjellandsby. Den har to enveiskjørte hovedgater, en opp og en ned. Vi spiste middag på en restaurant som var spesialister både på gresk/italiensk og amerikansk mat. I dag bestilte vi litt mindre porsjoner enn vi har gjort hittil, vi skal jo tross alt snart publisere bilder av våre nye kropper.

I morgen skal vi ha en halv fridag til?! Og utforske Grand Canyon.


Ved avkjørselen til Grand Canyon Caverns


Høyfjells ørkenlandskap


Peach Springs, hvor vi overnattet i indianerreservat