søndag 28. mars 2010

Dag 14: Vind, sludd, snø, haggel, bakker...

Gå gjerne inn på hjemmesida vår, og legg igjen hilsninger i dagboka! http://home.online.no/~weth2/index.cfm

Vi våkner opp i Santa Fe til en kjølig og overskyet dag, og starter våre vanlige forberedelser med frokost; grøt, brød, juice og melk. Vi må dessuten fylle vannflaskene vi har på syklene, smøre kjede og sjekke lufttrykket i alle dekkene. Det er mye som skal skje på en kort morgenstund.

Asbjørn sitt kne blir kommentert, han har hatt vondt i det i løpet av natten. Han kjøpte en salve på apoteket som svir noe så innmari og gjør kneet helt glovarmt - akkurat som å ha det på grillen. Den slaven går det ikke an å bruke mer. I stedet justerer han setet ned, han finner de gamle merkene på setepinnen. Jeg tror jeg har betennelse i slimposen, og det blir gjenstand for fleiping hele tiden. Æsj, jeg liker det ikke...

Vi hadde en fin ettermiddag/kveld i Santa Fe i går. Vi var ute og spiste en god biffmiddag i Downtown Plaza. Restauranten var veldig bra, men litt dyr i forhold til priser vi har sett tidligere i USA. Men størrelsen på biffen er jo ikke å sammenligne med norske forhold.

Vi hadde to artige drosjesjåfører i går. Den ene var en ung gutt som kjørte 10 timers skift 4 dager i uken, leide leilighet i Santa Fe, trivdes i byene selv om den var blant de dyreste i New Mexico. Han synes det var et fint sted å bo, men var ikke helt enig i sin egen regjerings prioritering på forskjellig områder, blant annet knyttet til forsvarsutgiftene. På hjemturen fikk Jon Erik og Dag en sjåfør med cowboyhatt på sin egen alder, en artig skrue. Han fortalte om en tidligere tur samme kveld med en passasjer som visstnok vurderte 3 valg; det første var å skaffe seg kokain, det andre var å skaffe seg marihuana og det siste var å gå på bibelskole. Sjåføren fikk overbevist ham om at å gå på bibelskole var best. Han hadde også blitt med passasjeren inn med taksameteret gående, og de hadde de tilbrakt 1 time på bibelskole sammen. En sjel var reddet for kvelden. Cowboysjåføren hadde bodd i Santa Fe i 17 år og trivdes veldig bra der.

Sykkelturen i dag går fra Santa Fe og den gamle Santa Fe trial over til Romeroville i nærheten av Las Vegas (i New Mexico). Det er kaldt, men det er medvind. Det går stadig oppover helt til Glorieta Pass på 2470 meter. Passet er kjent fra et slag under den amerikanske borgerkrigen fra 1862.

Deretter kommer vi inn i ei skikkelig snøbyge. Det er svært kaldt og hadde vi ikke hatt bobilen påstår Harald at han hadde frosset i hjel. For akkurat da vi ikke kjenner fingre eller tær lengre står Jon Erik der, og vi får varmet oss litt og tatt på oss mer klær. Ferden fortsetter og mer snø kommer. Vi orker ikke å fotografere, men får tatt et bilde av snømennene.

Mellom Gise og Lifeld blir det lunsj; eggehakk, bacon, varm te, og brødskiver. Etter lunsj fortsetter ferden forbi Ribera, San Miguel, Blanchard, og da kommer solen fram og varmer igjen. Jon Erik får ny beskjed om stopp, og av med klær denne gang. Vidar ser ut som en kokt hummer, og fikk nesten ikke pedalene rundt de siste kilometrene. Han sier han ikke får puste. Hva kan det komme av? Vi passerer Apache-land, se bildet. Det er fint terreng, men det går opp og ned hele tiden, så det suger krefter.

Ved Romeroville bestemmer vi oss for å fortsette videre på neste etappe. Nå kommer en ny byge, og nå vi vil ned fra fjellet. Vi har syklet i om lag 2000 meters høyde over en uke, og det er kaldt. Vi har så mye røde blodlegemer nå at det holder til neste OL.

Bygen er kald og en kraftig sidevind feier inn fra Apacheland. Viddene er enorme, med bare noen få einerkratt og brunt gress (det er vår). Det er ganske fint, tross alt. Vi begynner å bli slitne, men i dag har vi alle godt humør og holder motet oppe hos hverandre. Slik skal det være.

Nå er vi ferdig med omveien om Santa Fe og vi har nesten syklet inn en etappe til. Det ble 17,5 mil i dag, og 1350 høydemetern forsert. Ikke dårlig i dette dårlige været. Vi kjører bobil inn til Santa Rosa, hvor vi finner en RV-park av det litt uslere slaget. Vi er nødt til å tømme septiken, som er Dags heldige jobb (vi andre kan det ikke heldigvis).

Akkurat nå holder Jon Erik på å lage mat. Det blir kylling og ris i kveld. I morgen må vi kjøre bobil tilbake til der vi sluttet i går. Her jukses det ikke.¨
Asbjørn og Jon Erik


Snødekte vidder litt etter Santa Fe i retning Glorieta


Vidar med sine feite Carbonhjul


Babtistkirke rett etter passering Glorieta


Vi har syklet gamle Santa Fe Trail mesteparten av dagen


Kamuflasjedraktene er på


Snømenn, etter å ha syklet gjennom en kraftig snøbyge


En karakteristisk topp i nærheten av Romeroville

Vi sykler også gjennom Apacheland
Enorme beitelandskaper nær Santa Rosa



2 kommentarer:

  1. Det blir ikke det samme å sende rapport fra påskefjellet i år. Men uansett: Grått,varmegrader og selvsagt klisterføre. Vi hadde nok foretrukket Santa Fe i år.Misunner dere litt!!!
    Jeg ble veldig overrasket over at du (Asbjørn) ikke kunne sitte på med bobilen en strekning? he-he. Er dere helt sikre på hvor dere gikk av syklene i går?

    God tur videre og riktig god påske alle sammen!
    Lillian

    SvarSlett
  2. Hallo Lillian og Bjørn
    Det er nå fint på fjellet også da, men akkurat nå ville jeg ikke byttet. Opplever mye. Vi er heeeelt sikre på hvor vi gikk på bilen, ja..

    God påske til dere fra alle her.

    SvarSlett