Vi gnir søvnen ut av øynene i Saint Louis. Vi har for så vidt sovet godt, men vi fatter ikke at vi er så uheldige at vi for andre natt på rad ligger 2 meter unna en søppelcontainer som tømmes ved 4-tida om natta. Det bråker noe forferdelig mens det står på. Supplert med jumbojet’er som tar av fra flyplassen like ved skal man ha ganske godt sovehjerte for å få skjønnhetssøvnen, som også vi trenger i blant.
I dag skal vi ta en liten kikk på downtown Saint Louis, før vi starter å sykle. Vi kjører bil ned til bredden av Mississippi. Målet for utflukten vår er den kjente parken the Jefferson National Expansion Memorial, som ligger på en høyde ved bredden av Mississippi. I det været vi har i dag, er det så vakkert at jeg får tårer i øynene. Jeg håper bildene våre viser noe av det. I sentrum av parken er den verdenskjente buen, 192 meter høy i rustfritt stål (Gateway Arch). Den ble designet av arkitekten Eero Saarinen, og fullført 28. oktober 1965.
Under konstruksjonen er det et opplevelsessenter, med et flott museum som viser hvordan ekspansjonen vestover har skjedd siden 1800. Vi hadde planlagt en tur til topps, men neste mulighet var ikke før ut på ettermiddagen og det hadde jo ikke vi tid til.
Vi må i stedet sykle. Og vi får oppleve kontrastene i byen. I det ene øyeblikket, blankpolerte bankbygg, imponerende hoteller, høyreiste kirkebygg. I det neste øyeblikket røde mursteinsbygårder som holder på å falle ned, det er finerplater foran vinduene og likevel er det noen som bor der. Afroamerikanere ser det ut til for oss. Ungdommene sitter på trappa, antakelig arbeidsløse. Det er litt nedstemmende akkurat dette, og dette slumområdet av Saint Louis som vi vil kalle det strekker seg over flere kvartaler.
Vi sykler ned mot Riverside, på en sykkelsti helt nede ved elva. Det er flott. Dette er definitivt ikke en møkkabekk, som Dag kalte Rio Grande. Det er vårflom, og elva går over sine bredder noen steder. Vi passerer elva på brua Old-Chain-of-Rocks-Bridge, som bare er åpen for syklister og fotgjengere. Brua er 1,6 kilometer lang, og da skjønner man at elva er bred. Midt ute på brua passerer vi grensa til Illinois, og vi er i den siste staten på turen vår. Hurra! Mississippi markerer også skillet mellom øst og vest i USA, så vi kan nå sies å være trygt over på den østlige siden.
Det er litt rart, men inn vestfra til Saint Louis i går var det jo bare bakker, opp og ned. Ut østover i Illinois er terrenget helt annerledes. Det er nesten helt paddeflatt igjen. Det er fortsatt grønt og trær, og våren er i anmarsj. Mens gårdene i Missouri var små og mest vanlig med kvegdrift, er det her store gårder og det drives i hovedsak maisproduksjon.
I dag har vi lunsj i Edwardsville, etter bare 5 mils sykling. Det holder, vi skal jo ikke så langt i dag, og vi kom jo litt seint i gang på grunn av utflukten vår. Jon Erik har laget i stand indrefilet og ris! Kanskje litt råflott, feiringen begynner kanskje litt tidlig?
Det er kjempefint å sykle. Fine veier, nesten ikke bakker og litt svak motvind og perfekt sykkeltemperatur (22 grader). Vi sykler jevnt og trutt 2 og 2 sammen, og småprater litt. Tida går fort. Vi passerer Livingston og Hamel, og snart er vi framme i Litchfield, som er kveldens overnattingssted. Overnatting på motellet Holiday Inn. Vi tar en grundig sykkelvask, før vi spiser på Pizza Hut.
Det ble bare 10 mil i dag. Vi har nå passert 350 mil, og det er bare drøyt 40 mil igjen, 3 dagers sykling i henhold til vår plan! Og det er spådd strålende vær også de neste dagene…..
Vidar ser ut over Mississippi. Hva tenker han på mon tro?
Old Courthouse i sentrum av Saint Louis
Gateway Arch, og bro over Mississippi i bakgrunnen
Vi prøvde å finne et sted hvor buen speilet seg i vannet, og lyktes nesten. Buen symboliserer Gateway to the West, Saint Louis er blitt kalt porten til vest.
Vi koster på oss et til, i landskapsformat denne gang
Hotellet Millenium, i sentrum av Saint Louis
Hoppsann! Enda et bilde fra the Jefferson National Expansion Memorial
Et bilde inne fra museet. Det er verdt et besøk, det var imponerende!
Downtown Saint Louis
En mektig elv, Mississippi
I slike omgivelser går det an å sykle (Mississippi til høyre for oss), forresten den første sykkelstien på hele turen vår
Brua Old-Chain-of-Rocks-Bridge over Mississippi er 1,6 km lang og er nå bare åpen for fotgjengere og syklister
Guttene på broen......
Sain Louis i siluett, og med skimt av buen til venstre
Hurra, endelig siste stat Illinois, midt ute i elva!
Facts om Mississippi
Og vi tråkker og vi tråkker, her like før Hamel
Flott byplakat ønsker oss velkommen!
Disse skiltene har fulgt oss hele veien, og vi har et bilde av dem fra hver stat. Forresten er veien merket betydelig bedre i Missouri og Illinois enn i de andre statene hvor vi måtte lese kart hele tiden
En ny Road Attraction, her en nedlagt Shell-stasjon med gammeldagse bensinpumper
Rar Bue. Mississippi En enorm Flod. Ser jo at den er blant verdens største. Hmm, det er vel minuset med den turen dere har, at dere på en måte ikke har tid til å stoppe noe særlig, dere ser jo mye mens dere sykler underveis, men blir jo på en måte bare det som er rundt veien. Hadde jo vært greit å da hatt en ekstra dag i f.eks St.Louis, men blir jo ikke tid til det. PS! Dere er nå i en by hvor St Louis Blues er et av de beste lagene i den nordamerikanske Hockeyleigaen NHL. Et av de bedre iallefal. De spilte faktisk kamp samme kveld som dere var der hjemme mot Anaheim Mighty Ducks hvor bla Shampoo har spilt.Sikkert artig kamp med 20 000 tilskuere på tribunen. Hilsen Geir
SvarSlettSå mange flotte bilder fra St. Louis. Ja, jeg husker godt da vi kom over broen og inn i St. Louis. Da følte vi at vi kom til Vilde Vesten. Ved Le Arch lå en hvit elvebåt og de spilte Louis Armstrong over høytaleren. Vi håpet på en hyggelig lunsj der, men det var papp og plast som de fleste steder langs veien.... Vi brukte en del tid i museet der og det var interessant.
SvarSlettDet er fantastisk at dere har syklet hele 250 mil og nærmer dere målet i Chicago. I Springfield Illinois overnattet vi på et Route 66 hotel, men de hadde ikke rødvinsglass der..... Og i Chicago skal dere selvfølgelig spise frokost på Lou Mitchell's? Lykke til med innspurten!
Fortsatt artig å se bildene når dere sykler gjennom de byene jeg også syklet gjennom for tjue år siden.
SvarSlettFøler nesten behov for å ta turen på nytt selv om jeg desverre fikk en meget ubehaglig hit-and-run opplevelse i Shamokin PA. Jeg ble så redd da sjåføren med vilje kjørte på meg utenfor veien i den svarte skogen at jeg hyperventilerte. Heldigvis kom jeg uskadet fra ulykken.
Ellers er det vel på tide å planlegge neste tur.
For alt jeg vet kjenner dere til Paul Solheim fra Oslo som i perioden mai 2005 til mai 2007 syklet Oslo – Sverige – Latvia – Hviterussland – Ukraina – Russland – Kasakhstan – Kina – Vietnam – Laos – Kambodsja –Thailand.
Stå på karer.
Hallo Geir: Jo, det blir jo selfølgelig ikke tid til så lange utflukter utenom. Vi må holde koken for å rekke dagsetappene. Og artig poeng det med ishockey
SvarSlettKarin: SIden vi ikke trenger reservedagene vi la inn får vi tre dager i Chicago. Så takk for tipset om frokost. Og OBS en skrivefeil fra meg. Vi har passert 350 mil....
Ellers synes vi bilistene har vært veldig hensynsfulle her. Nesten alle faktisk - så langt. Og den langturen du nevner, den blir det nokl ikke noe av
350 mil har de syklet!Det er nok en skrivefeil,ikke sant gutter?
SvarSlettNei den langturen blir det nok ikke noe av!En sånn tur i livet får klare seg når en har familie.Ikke sant?
SvarSlettFint bilde/reportasje i Glåmdalen idag.4 gutter i bredden på sykkel.Brune og spreke!Snart i mål stod det å lese.
SvarSlett