Dag 22: På ville veier

Morgenstund i Bristow; strålende sol, ganske bra temperatur og en svak vind. Vi kompromisset oss fram i går kveld til at frokosten skulle være kl. 0800 og avgang ca. kl. 0930. Og det gikk fint. Vi legger i vei, fortsatt østover, men i løpet av dagen skal vi svinge nordover som også kan sies å være en liten milepel på veien.

Vi sykler i retning Supulpa, hvor vi har planer om å kjøre et parti av den eldste veien. Etter en kilometer eller så kommer vi til en ferist og et låst gjerde med skilt Privat eiendom. Og bak grinda en horde med ville okser. Vidar, Harald og jeg vil snu, men Dag fôrer jo opp dyr selv og klatrer over gjerdet og sier beroligende til oss at disse er ikke farlige. Vi kjenner igjen situasjonen fra alle som har hund: Denne er ikke farlig, den er så snill så, det er bare å klappe den. Før den jafser i seg halve handa di. Men vi har da også hatt dyr en gang, så vi kan ikke være dårligere og klatrer etter. Det går fint de første 20 metrene. Oksene løper unna, og vi sykler inn i et parti med bare oksemøkk. Men så har lederoksen Ferdinand bestemt seg for å ta oss. Han blåser til kamp så fråden står ut av neseborene og kommer etter oss med hele horden på slep. Jeg, Vidar og Harald kaster oss i bukken og spoler oss gjennom oksemøkka og trår det vi er kar om. Dag blir litt etter, men dette får han ordne opp i siden det tross alt er han som har brakt oss opp i dette uføret. Hvordan det gikk? Vi brødrene syklet fra dem, men hvordan det gikk med Dag vet vi ikke – vi har ikke snudd oss enda……

Med denne dramatiske starten blir jo resten av dagens fortelling et antiklimaks. Vi sykler relativt raskt i dag, alle ser ut til å ha dagen og vi er snart i Tulsa. Tulsa er den nest største byen i Oklahoma og den 46. største byen i USA (snaut 400 000 innbyggere). Staten Oklahoma er den 46. staten i USA og har en relativ ung historie, og de første bosatte seg i Tulsa rundt 1830. Byen skylder oljeindustrien mye, og er blitt kalt verdens oljehovedstad. Og de påberoper seg også, blant flere andre byer, å være fødestedet til Route 66. Arkansa-elven renner for øvrig gjennom byen, som var veldig pen faktisk. Vi syklet langs universitetsområdet, som var kjempeflott.

Litt etter Tulsa dreier veien mer nordover, og vi får medvind for en stund. I dag tar vi lunsj på en BurgerKing-restaurant etter å ha syklet 10 mil. Harald synes det er for ille og bestiller salat, mens vi andre klarer å trykke ned en Whopper (singel riktignok bare) med pommes frites og Cola. Det er veldig ernæringsriktig mat å sykle på det synes vi.

I medvinden fyker milene unna, vi passerer Claremont og vi nærmer oss snart dagens mål Vinita. Men en 3 mil før vi når dit dreier veien samtidig som vinden har økt, så de siste milene går i sterk sidevind.

Men før vi kan slå leir, må vi tømme dassen på bobilen. Den stinker som en septikbil. Det er heldigvis bare Jon Erik og Dag som har fagbrevet for å tømme den. Så mens de kobler på nødvendige slanger og åpner spjeld, står vi andre i behørig avstand og holder oss for nesen. Det er fint iblant og ikke ha den rette utdannelsen! Etter at karene er desinifisert, kan de igjen få lov til å menge seg blant oss.

VI finner et fint motell hvor vi får lov å parkere bobilen. Wal Mart ligger rett ved siden av, og selv om det er 1. påskedag er butikken åpen hele døgnet. Vi handler poteter og grønnsaker og lager en deilig biffmiddag i bilen.

Det er ellers ikke så mye å si om Vinita, men det er en av de eldste bosettingene i Oklahoma. Vi syklet 17 mil i dag og var ikke inne før 1730 så det blir ikke mye tid til å utforske byen akkurat. Det var fortsatt en del opp- og nedoverbakker også i dag, men de var slakere og lengre. Nå er klokka 2100 og middagen akkurat ferdig, og jeg er ferdig med dagens blogg bortsett fra opplasting av bildene. God natt!


Harald sammen med hvitt og rødt kjærr, som vi ikke har funnet ut hva heter enda


Pippi Langstrømpes hest


Det er mange elver i Oklahoma, og dermed mange bruer også

Inn i okseland før Sapulpa. Dag fører an. Slik ender altså Route 66 noen ganger

En eldgammel versjon av Route 66 litt etter at oksene hadde løpt fra seg

Fin golfbane i Sapulpa

Sentrum av Tulsa, gammelt og nytt i skjønn forening

Vi er fortsatt i indianerland, Cherokee-indianerne holdt til her

En tidligversjon av Route 66 med bro fra 1926 etter Claremont

Denne gåden lå fint til like før Vinita

Dag Jon Erik har fagbrev i å tømme septik fra bobil...Vidar overvåker det hele