Dag 23: Sykkeltur i bursdagsgave og 3 stater til lunsj

Vi våkner opp i Vinita, et lite sted i Oklahoma. Det var som damen på motellet sa; hva gjøre dere her, det er ingen som stopper i Vinita... Det var spådd litt forskjellig vær for i dag. Gårskveldens værmelding spådde Thunderstom- og Hurricane-varsler i Oklahoma City og nordover mot St. Louis, og en del vind. Vi får håpe det slår feil.

Det er en spesiell dag i dag, for Dag er 53 år. Vi gratulerer ham med dagen! Vi pønsket lenge ut i går kveld hvilken bursdagsgave vi skulle gi ham, men kom til at det fineste måtte være en sykkeltur – fra Vinita til Carthage. 13 mil. Dag ble både overrasket og glad. Riktignok trodde vi ved starten i dag at den skulle være på 17 mil, så det kom en liten tåre i øyekroken hans da det viste seg ved dagens slutt at det bare ble drøyt 13 mil. Jeg hadde gjort en (av mine få!!??) feil med rutebeskrivelsen. Dag ønsket seg også å få se en tornado på nært hold, men det er kasnkje ikke så gjennomtenkt. Vi prøvde også å få fatt i en rosinkake, siden han er så glad i rosiner. Men det fant vi ikke, så det ble gulrotkake i stedet. Dag har lagd te/kaffe og servert kake nå her i kveld i Carthage, det smakte godt (vi er jo tross alt gjester i hans bursdag). Før det var vi på kinesisk restaurant, til en lettere middag. Vi rakk også 15 minutter på irsk pub og tok en liten Bud Light. Der var det ikke røykeforbud, så der orket vi ikke være lenger enn høyst nødvendig. Ellers i kveld skal vi se en ny episode av Monsen på tur via Internett. Det gjorde vi i går også, men internettforbindelsen i USA er ofte dårlig (dårlig hastighet). For hver 20 sekunds sekvens vi så, var det opphold i 15 sekunder. Men vi kom oss igjennom ved å ta tida til hjelp.

Det er varmt og klamt i dag. Vi sliter fortsatt med sidevinden, men det går ganske greit for vi begynner å vende oss til den. Vi syklet så mye i sidevind at vi begynner å få lite hår igjen på ene siden, og når vi går av sykkelen holder vi på å velte fordi vi er blitt så vant til å holde an mot vinden.

Vi passer Miami (ikke i California), som er en ganske stor by. Deretter Commerce (her er basketstjernen Mickey Mantle født, men det er det vel ikke så mange der hjemme som bryr seg om). Men kanskje artigere, 6. april 1934 hadde Bonnie og Clyde en skyteepisode med politiet her. Hvordan det gikk vet vi ikke.

Så feier vi inn i Kansas. Ferdig med Oklahoma, der vi har vært i mange, lange dager – og hatt mye moro. Vi oppholder oss i Kansas i en snau time. Vi prøver å snike oss unna en severdighet i Galena (4 Women on the Route). Men et pratesjukt kvinnfolk huker tak i oss og ber oss innstendig om å komme inn å skrive i gjesteboken hennes. Vi må ikke kjøpe noe, sier hun. Hun har mange nordmenn innom hver sommer på motorsykkel, men enda ingen på tråsykkel. Hun har mye rart å fortelle fra gamle dager, og har en gammel lastebil som ble brukt i filmen Cars (Slepebilen Bill). Vi kommer nesten ikke videre, maken til pratsom kjerring skal du lete lenge etter.

Før vi kommer til Baxter Springs kjører vi forbi en mann som jogger langs veien, ikke vanlig syn på disse trakter. Noen kilometer senere står det en med sykkel. Jon Erik stopper og spør om han trenger hjelp men neida, han bare leter etter batteri til sitt videokamera. Det viser seg at mannen er fra Sverige og bor i California. Han og joggeren er på vei til Statue of Liberty. De skal bruke 3 – 4 måneder på turen, og skal være en demonstrasjon mot regjeringen (vi vet ikke helt mot hva).

Så er vi ferdig med Kansas og stuper inn i Missouri. I denne staten skal vi være noen dager. Vi spiser pølse i brød i Joplin, som Dag har bestilt som bursdagslunsj. Deretter roter vi rundt i Webb City (kartleserne roter litt for en gangs skyld), før vi igjen er på riktig vei til Carterville og Carthage, som altså var dagens mål.

Det gikk litt tungt i dag synes noen av oss, det var varmt og betydelig høyere luftfuktighet enn vi har vært vant til siden vi startet. Vi hadde medvind et lite stykke, men altså mest fra siden, og terrenget var ganske ok og relativt flatt. Ikke så mye forskjellige fra de siste dagene i Oklahoma, men kanskje enda litt grønnere. Men for hver dag som går er jo sommeren et lite skritt nærmere.

Nå har vi syklet akkurat 3000 kilometer, hurra!

Asbjørn og Jon Erik



Etter 3000 kilometer på sykkel er vi da fortsatt spreke?


Miami, en ganske stor by i Oklahoma på grensen mot Kansas


Det er veldig mange dårlige hus langs veien, men dette var staselig


Fine farger og landskap i Oklahoma


Vi er en snarvisitt innom Kansas, en snau time bare


Vi er fortsatt i indianerland


Marsh Rainbow Arche Brigde i Kansas, den siste av 3 broer i staten (på Route 66)


Jon Erik og tauebilen Bill fra Disney-filmen Cars som står utenfor hos 4 Women on the Route


....og jammen var ikke de 4 andre der også, lettere henslengt


Endelig er vi i Missouri!


Vi burde ha gått på kino her i Carthage, men har ikke tid!


Rettsbygningen i Carthage er et staselig bygg, fra 1894-1895