Dag 28: I Abraham Lincolns fotspor

Dagens økt startet fra Litchfield. Været: Som i går og som dagen før der og som dagen før der. Altså strålende. Og vinden blåser akkurat den riktige kanten i dag, dvs. sørvest som betyr medvind stort sett. Første partiet er veien elendig, og jeg vil spare mine dyre carbonhjul og sakker akterut. De andre tror jeg har sprukket, så jeg må forklare saken i detalj. Mulig jeg har vært inne på det før, men det er veldig mye dårlig veidekke. Og som alt annet er også hullene mye større i USA. At vi ikke har blitt borte nede i ett av dem enda, er et under. Etterslepet på vedlikeholdet på veiene i Norge er bare blåbær mot det de sliter med her.

Det er flatt som en pannekake, og med medvind går det unna. Vi nærmer oss Springfield, og kommer inn på Abraham Lincoln’s Trail. Alt rundt her har navn med Lincoln i. Springfield er hovedstaden i Illinois, og er en by med om lag 120 000 innbyggere. Og det var altså her Abraham Lincoln bodde fra 1837 og til han ble president i 1861. Og kulturinteresserte som vi er, tar vi oss selvsagt tid til å se på huset hans. Men omvisning tar vi oss ikke tid til. Hele boligstrøket der han bodde er bevart og vi sykler!! igjennom. Det er vakter overalt. Vidar tør ikke annet en å trille sykkelen. Han kjører på spesielle dekk og det smeller som er børseskudd når han punkterer (og det har han gjort flere ganger i det siste). Det kan raskt bli en farlig situasjon er vi redd, hvis det skulle skje her.

Vi tar oss også tid til fotografering av State Capitol Building. Den er ganske staselig. Litt etter passerer vi stedet Lincoln, den eneste byen som fikk navn etter ham mens han ennå levde. Men her er det ikke annet å ta bilde av enn en falleferdig rønne av en restaurant som minner om en mølle. Utrolig hvor lite det skal til noen ganger for å kunne kalle noe for en Road Attraction.

Lunsj i Williamsville. Meny: Pølse og potetmos selvsagt. Kjernesunn mat, som du kan sykle på i timesvis….

Og ikke nok med at vi tok oss tid til å besøke Lincoln, vi stopper også ved en liten cafe i Atlanta og tar en Cola. Damen bak disken blir så blid da vi stikker innom, og vi må signere i gjesteboken hennes. Både hun og gjestene snakker ivrig med oss om turen vår. Det opplever vi i grunnen hele tiden, vi føler oss nesten som kjendiser (små riktignok) noen ganger.

Planen er å overnatte i Bloomington. Harald har alle kartene og viser oss alltid vei gjennom byene. Vidar ser gjerne at vi bor i byen der det er folk, mens Harald helst vil bo utenfor. Og som ved flere tidligere anledninger feier vi gjennom byen i 30 km/t og før vi vet ordet av det er vi ute på landet igjen. Etter litt om og men finner vi et motell i Normal, en forstad til Bloomington. Når vi raste gjennom Bloomington så vi flere mennesker ute enn vi har gjort i mange av de andre småbyene til sammen. Det var et yrende liv. Det lå et universitet der, så det var nok studenter som var ute på vift.

Vi spiste middag på en meksikansk restaurant. Det var ganske bra faktisk, selv om noen av oss var litt skeptiske på forhånd.

Det ble en ny lang dag på sykkelsetet, 19 mil og sånn ca. 8 timer på sykkelsetet. Selv om jeg sa det var helt flatt i begynnelsen, så ble det faktisk 450 høydemeter likevel. Vi har da syklet 3 690 kilometer i alt. Målet synes nå ganske nære.

PS: Jeg må benytte anledningen til å gratulere søsteren vår, Bjørg, med 50-årsdagen 11. april. Ha en fin dag!
Og, jeg har ryddet litt opp i bilder etc. på blogginnlegget fra i går. Det ble sent på kvelden og litt rotete…




Ikke hester denne gang, men en fugl. Er det noen ornitologer der ute? Det er i alle fall ikke dompapp. Kankje American Robbin?



En stor båt i et lite tjern rett etter start i Litchfield



Valgets kval, rett fram eller til høyre?


Lake Springfield og et fyr.

Ganske flotte gutter under mye flottere trær, her i Springfield

Vi gutta sammen med Abraham Lincoln. Et amerikansk følge snakket med oss vel og lenge. Vi tok bilde av dem og de ville absolutt ta bilde av oss. Og der ser det ikke ut til at vi hadde noe imot

Og her bodde Abraham Lincoln fra 1837-1861, et ganske vanlig hus egentlig, i alle fall sett med dagens øyne

Vår i parken i Springfield

State Capitol i Springfield, nokså staselig

Stemningen underveis begynner å bli litt mer løssluppen

Flatt Illinois-landskap i nærheten av Bloomington, og en enslig gård som besitter mye jord

Spiser vi mer pølser nå blir vi snart slik! Fra Atlanta

Hva, enda mer av dette slaraffen-/cafelivet!

Vei er det nok av i USA. Her tror jeg jordværnere har en dårlig sak når det lages veianlegg

Vi syklet en god stund på Abraham Lincolns Parkway

Hmmm, hva sier dere om dette da? Litt på kanten? Vi tør da så vidt å gå med dem nå...

Og enda mer munterhet. Feiring på forskudd? Fra vår meksikanske restaurant nå i kveld. Bildet er tatt av en amerikaner som kunne litt svensk. Han ville gjerne praktisere. Men han kunne bare et par ord, så det gikk på engelsk