Dag 19: Av alle vinder jeg har syklet i, er sidevinden den verste jeg har syklet med….

Overskriften i dag er en lett omskrevet sangstrofe av Øystein Sunde, og illustrerer mye av dagen vår i dag. Vi overnattet altså i Weatherford, som ikke er kjent for mye annet enn at det er fødestedet til astronauten Thomas Patten Stafford. Det er overskyet og det blåser allerede kraftig. Det er meldt stadig kraftigere vind og uvær, så vi drar avsted allerede ved 0830-tida for å forsøke å sykle fra det.

Etter hvert som vi forlater Weatherford og sykler mot Canadian River og Bridgeport, blir det stadig grønnere og mer trær. Bekker og kløfter skjærer gjennom landskapet som gjør det tungt å sykle. Det er opp og ned hele tiden. Terrenget ligner litt på Danmark noen steder, og det er ikke riktig så langt mellom gårdene som i Texas.

Vinden er veldig kraftig, og vi skjener fram og tilbake i veibanen. Heldigvis sykler vi stort sett på en idyllisk Route 66 vei, med betongdekke fra 1926, og er stort sett alene på veien. I følge værmeldingen er det opptil 20 m/s i kastene. Vi må stoppe noen ganger når vi skal drikke, siden vi må holde i styret med begge hendene. Underveis prøver vi å finne ideer til hvordan vi skal illustrere vinden på bloggen. Et forslag er at det hadde vært vanskelig å sykle her med hentesveis, det ville ikke tatt seg godt ut. Et annet er at vi må trå med tungt tråkk hele veien og unngå slakk kjede, eller blåser kjedet av kransen. Et tredje er at det er meterhøye bølger selv i en brønn (som det er flere av langs veien). Og vi er enige om at vi er glad vi ikke har fått nye kropper enda, ellers ville vi blåst av veien. Vel, nå har dere sikkert et bilde av hvordan det var. Selv om en nordlending sikkert hadde ledd av det hele.

Men alt i alt gjør dette at det ikke går så veldig fort framover. Vi spiser lunsj i Reno, rettere sagt ved Fort Reno. Det var et viktig sted for å holde stand mot Cheyenne- og Arapahoindianerne i kampen om territoriet på den tiden (etablert i 1875). Deretter tråkler vi oss videre gjennom Banner og Yukon, som er mest kjent som fødestedet til countrysangeren Garth Brooks. Vi kjører rundt innsjøen Lake Overholser, som er ganske idyllisk, før vi kommer til Bethany, en forstad til selve Oklahoma City. Plutselig er vi på motorveisystemet inn til byen, og er omringet av trafikk. Vi kommer oss i sikkerhet, og etter hvert over i en normal trafikkert storbygate i ettermiddagsrushet.

Oklahoma City er hovedstaden og den største byen i delstaten i Oklahoma. Byen er USAs 31. største i følge folketellingen i 2008, med et innbyggertall på om lag 550 000 personer. Men når småstedene rundt telles med er det bortimot 1,2 millioner innbyggere. Byen ble i 1995 utsatt for det største terroristangrepet på amerikansk jord forut for 11.9.2001. Vi satser på at ikke noe skjer mens vi er her.

Harald og Vidar er gode på å lese kart og loser oss inn mot sentrum på Route 66. Vi skal ligge på hotell her i 2 døgn, siden sjåføren trenger å hvile……. Dessuten er det spådd thunderstorm i morgen, så vi kunne uansett ikke syklet noe særlig. Så vi bruker en av de oppsparte fridagene til recovery, og ligge værfaste. Det er det de var planlagt brukt til. På lørdag er det spådd flott vær igjen.

Hotellet er ganske bra rett ved downtown. Vi spiser på en bra italiensk restaurant, og jeg og Dag eksperimenterer i matveien og bestiller en Pizza Pepperoni. De andre er litt mer vågale og bestiller pasta av ulik konsistens. Vi rusler en liten tur rundt et flott kvartal, med en idyllisk kanal som omringer det hele, før vi stuper til sengs. Kanskje blir det båttur i morgen, foruten sykkelpuss og litt mosjonssykling for ikke å stivne.

I dag ble det 12,5 mil, men vi brukte hele dagen. Det går saktere selvfølgelig med så mye vind, samt at det er mye lyskryss. 800 høyedemeter ble det også av disse opp- og ned-dalene. Etter 19 langturer på sykkelen i strekk og om lag 250 mil blir det altså en pause i morgen, men det blir kanskje en bloggrapport likevel. Kanskje kan jeg fortelle hvordan en T-storm oppleves som?


Noen har etterlyst bilder med noe grønt på. Vel, her er det, åker i Oklahom øst for Weatherford


En godt bevart bensinstasjon fra de gamle Route 66-dager. Det ligger stadig denne type attraksjoner langs veien


En laaang bro over South Canadian River


En demning ved Lake Overholser litt øst for Yukon

Ann's kylling er berømt. Og med rosa Caddilac og Eagles som toner ut av høytalerne

Senatsbygningen i Oklahoma City

En liten rast ved åkeren før El Reno

Dag fikk endelig innpass og skjøte på et oljefelt med tilhørende rigg, som skal bidra til å finansiere ranchen han ble deleier av i Texas

Will Roger, jammen har han ikke fått en hel vei oppkalt etter seg....

Vakkert er det i Oklahoma...., ligner mer på slik vi har det enn ørkenen vi har hatt bilder av tidligere ja...