Dag 17: Sykling under en brennende Texas sol

Gå gjerne inn på hjemmesida vår, og legg igjen hilsninger i dagboka! http://home.online.no/~weth2/index.cfm

Harald er meteorologen vår. Han sjekker værmeldingen hver kveld på weather.com. Han hadde varslet strålende sol og 30 grader i Amarillo i dag. Derfor ble vi lange i trynet (les ansiktet), da vi våkner opp til skyet vær, vind og ikke så varmt akkurat. Men, men, vindretningen er i alle fall gunstig. Dermed blir det unektelig litt trykket stemning rundt frokostbordet, selv om Harald nå er blitt ekspert på grøten. Den er nå perfekt, bare Vidar griner fortsatt litt på nesen. Biffen fra the Big Texan er nesten fordøyd i løpet av natten, men bare nesten. I dag skal vi spise mindre porsjoner, kanskje hjemmelaget…

Vi hadde altså sett fram til å sykle i kort fra morgenen av. Det er så deilig å sykle i kort, særlig når vi vet det er lenge til det går an i gamlelandet. Det er noe eget å stille på første trening til Ullensaker med skille etter å ha kjørt kort. Vi lesser på oss klær, men må stoppe nesten med en gang å ta av det meste. Det er faktisk ganske varmt, og varmere skal det bli. Vinden er ganske så gunstig til å begynne med, vi må vel nesten innrømme at det blåser friskt rett bakfra. Og det er et ganske kjedelig landskap her oppe på Caprock-platået. Fortsatt endeløse vidder, brunt åkerland hvor de første er i gang med å harve og de få trærne som er har ikke fått løv enda. Men med denne varmen eksploderer det nok snart. Siden det ikke er så mye å se og dermed heller ikke så mye å fotografere, bare fyker milene unna. Vi feier igjennom Conway, Groom og stopper for lunsj i Alanreed. Bacon og pasta, deilig. Vi har allerede syklet 10 mil, og vi mumler allerede om å legge på dagens rute som er planlagt til 15 mil.

Noen ord om disse byene vi kjører gjennom som Conway og Groom. De er veldig karakteristiske for mange av stedene vi har passert så langt. En enorm brei gate, ofte med 2 kjørefelt i hver retning enda det verken er biler eller folk der. Nedlagte servicebygg, og svært langt mellom de få stedene som fortsatt har oppe. Husene er heller stusselige og hagene likeså. Ikke har vi sett en matbutikk heller, hvor er den lokale varianten av Joker'n? Men kanskje lar vi oss lure litt. Mange vi prater med sier det blir mer liv fra mai og utover, når turistsesongen starter for fullt. Motellene som er tomme nå, pleier å være fullbooket hver dag i sesongen sier de innfødte. Og med masse folk fra Norge, på sine Harley’er.

Vi passerer Mclean og Shamrock. I Shamrock var planen å overnatte, men vi har lyst til å sykle litt lenger i det fine været. For det har nesten blitt plagsomt varmt etter hvert for en vinterblek nordmann. Kanskje rundt 25 i skyggen, sola steker i ryggen og lufta er svært tørr. Så vi må drikke denne lunkne sportsdrikken hele tiden, som smaker pyton. Men likevel, selv med 15 mil i baken drar vi videre.

Vi passerer Texola, som er grensen mellom Texas og Oklahoma. Vi er altså gjort unna enda en stat. Vi kommer til Erick, stedet hvor Roger Miller er fra. Men ellers er det et stusselig sted. Det eneste motellet er nedlagt, så vi bestemmer oss for å dra videre til Sayre, 2,5 mil til. Vi begynner egentlig å bli litt halvslitne (de andre altså). Vinden har etter lunsj dreiet litt og kommer ganske sterk fra siden. Det er litt ekkelt å sykle. Vi sykler ved siden av I-40, og kommer rett opp i en trafikkulykke. En stor van med en diger campingvogn har gått rundt. Heldigvis ser det ut til å ha gått bra med personene i bilen. Vi møter politi og sykebil litt senere. Litt etter kjører vi forbi statuen til Will Rogers, ham hadde ikke jeg hørt om men det har sikkert dere...

De siste milene inn til Sayre er lange, men vi kommer da fram. Vi finner et motell og får strøm til vogna. Når vi overfører sykkeldataene til PC’en ser vi at det ble 21 mil i dag, og ca. 9 timer på sykkelen. Vi er dermed allerede godt på vei med morgendagens planlagte etappe. Vi får ta et familie-/venneråd i kveld og planlegge de neste par dagene. Det er meldt uvær på torsdag/fredag, noe som heter thunderstorm. Ikke vet jeg hva det er, men det finner vi kanskje ut.

Noen ord om trafikken og bilistene. De er svært hensynsfulle mot oss i trafikken. De kjører ikke forbi med 10 cm avstand som i Norge, men venter til det er klart og kjører i en bue rundt oss. Det er stor lastebiltrafikk her, og når vi sykler på en servicevei ved siden av motorveien tuter mange av dem og hilser til oss. Når vi stopper kommer mange bort til oss og prater. De er vedlig hyggelige og høflige disse amerikanerne.


Vi ser egentlig ikke så mange kirker, og de vi ser er ikke spesielt pene. Men her en en hvitmalt da, som vi liker...


Groom (Texas) er ikke kjent for så mye, men et enormt kors har de i alle fall å vise til


Dag skulle kjøpe bruktbil, men sjappa er nedlagt (fra Shamrock, Texas)


Noen som har hørt om Roger Miller? Vel, her var han fra i alle fall (Erick, Texas)

Vanningsanleggene i Texas ER digre

Siden vi er bønder på tur interesserer vi oss selvfølgelig for traktorer. Jeg ble mobbet av de andre fordi jeg tok bilde av denne "lille" John Deere'n, modell 9300 (John Dyr på fagspråket). Den går det nok flere av i Norge også

Oklahoma, og endelig så vi et idyllisk vann!

Vi har egentlig nesten ikke sett en skikkelig gård. Men i Oklahoma fant vi en etter vår smak. Rød låve også da gitt. Sikkert en utflyttet nordmann

Til ære for alle hesteelskere (May, Ida og andre). Oklahoma