Dag 16: When you’re here, you’re halfway there……..

Vi diskuterte litt hva tittelen på dagens etappe skulle være. Vi valgte et slogan for Midpoint Cafe, som markerer at vi er halvveis på turen. De andre tror jeg har funnet på det helt av meg selv, og er imponert. Et annet forslag var: ”Nå har også VI skjønt at jorda er rund…..”, for å illustrere at i Texas er viddene så vide og det er så flatt at vi ser jordkrummingen akkurat som på havet.

Det er mandag og en ny dag står for tur. På planen en lang tur, ca. 20 mil. I dag skjer flere store begivenheter; vi kommer til å krysse grensa til en ny stat, Texas, og vi vil passere Midpoint Cafe Cafe, som markerer at vi er midtveis på Route 66.

Harald løper rundt og leter etter kartet, Dag vasker briller og Vidar sjekker lufta på syklene. Vi gjorde mye i stand i går kveld for å komme tidligere av sted i dag. Sola er begynt å varme litt, men vi starter med langt tøy. Den lille brisen som er blåser i riktig retning.

Første lille sted vi kommer til er San Jon. Jon Erik stoppet for å ta noen bilder og en hyggelig type i truck stopper og forteller at dette har vært en sted der det blant annet ble laget filmer om Route 66. Det ligger noen nedlagte bensinstasjoner og et lite motell der, og det bor ca. 150 personer på stedet. Nå skal det være allmøte vedrørende budsjettet for byen. Sikkert ok at alle får delta i en sånn prosess.

På et svært ruglete ottadekke punkterer Vidar på både for- og bakhjul. Han kjører på høyprofilfelger og med pariser. Jon Erik er like ved og vi får nytt hjul, det andre må vi lime på selv. Vi har med ryggsekk, som jeg og Dag deler på å ha på ryggen. Vi er nå på vei til ”Bard”, der vi må ut på I- 40. Vi passerer Jon Erik og på hans naturlige spørsmål om hvordan vi føler oss nå, er svaret fra meg BRA.

Vi passerer grensa til Texas. Ny stat, nye muligheter. Vi må samtidig skru klokka en time fram. Det er noe styr med disse tidssonene. Vi klatrer opp Caprock Climp og kommer opp på et platå på om lag 1150 meters høyde. Og her er det virkelig flatt, vi ser ikke enden verken på veien eller jordene. Litt grått og trist enda, men det er i ferd med å grønnes. Og det er storfeproduksjon så det holder. Og store åkerland. Vi ser en såmaskin bestående av 8 moduler, hver på 2,5 meter. Dag himler med øynene og har lyst til å ta med en til gården sin på Lund i Ullensaker. Lunsj serveres av Jon Erik ved Gruhlkey, pølser, brød og potetmos. Ved Adrian litt etter kommer vi til et stort mål for turen, halvveis!!! Bare 1139 miles igjen! Vi får verten på Midpoint Cafe til å ta bilde av oss. Ser vi stolte ut mon tro? Merk at avstanden på skiltet lyver litt, siden det ikke har med loopen om Santa Fe.

Vi koster på. Vinden har snudd etter hvert, og kommer nå skrått forfra. Vi ligger likevel godt over 30, på god vei med lite trafikk og sliter oss ikke ut? Vi passerer Vega og Wildorado, og Dag stirrer på alle landbruksmaskinene som står langs veien. Ved Bushland rett før Amarillo tar vi en liten omvei for å få med oss en berømt ”gravplass” for utgåtte Caddilac’er. I et lyskryss i Amarillo ruller ei jente ned vinduet og sier: You guys look like professionals. Vi lyser opp, disse texanerne har virkelig greie på saker og ting.

Vi leier motell ved Big Texan, et kjent spisested i Texas. Vi spiser også der. Vi prøver å få Dag til å stille opp i konkurransen om å spise en 72 OZ biff (1 ounce=0,028 kg, altså 2 kg) med poteter og salat på en time, men den gang ei. Den som gjør det får den gratis. I går var det to som klarte det. Det er en som prøver i dag også, men må kaste opp litt over halvveis i måltidet. Han sitter på et podium til spott og spe. Han må betale 100 $. Vi bestiller 12 OZ bare, og Jon Erik 18 OZ, og i tillegg den største brownies med krem vi har sett noen gang. Den må vi sette igjen det meste av, selv om den var innmari god. Vi får nok nye kropper, men vi er redd det blir med negativt fortegn.

Det ble 20 mil i dag, og var på sykkelen i 9 timer. En god arbeidsdag er endt.

Vi avrunder med noen filosofiske betraktninger fra Jon Erik: Han har sittet og tenkt på filmen CARS, som handler litt om Route 66, der de sier at før i tiden brukte de veien for å bruke tid ikke for å spare tid. Han føler litt at det stemmer, når han ser utover landskapet. Vi mangler muligens litt roen i hverdagen til å sette pris på alt det vi har rundt oss, ikke bare haste av sted fra A-B-C . Han tenker på SAN JON som har 150 innbyggere, du kjenner sikkert alle, stille og rolig?


4 landeveisrøvere, i en litt kjølig morgenstund. Hvem kjører med minst klær mon tro?


Jon Erik og Dag, Dag for anledningen nybarbert (for å minske luftmotstanden)


Det texanske landskapet er det dimensjoner over. Akkurat her med noen små "flosshatter" av noen høyder langt der borte


Ferdig med New Mexico, klar for Texas



Kjent gravplass for Caddilac'er, alle sprayer på en dert ved besøk


Stedet for biffelskere


En ranch, og det er nysådd

En stooor milepel, halvveis ved Midpoint Cafe