Dag 29: Et steinkast unna.....

Klokka runder 1730, og vi slår leir like i utkanten av Romeoville. Hvis vi strekker hals kan vi nesten se høyhusene i Chicago. For med 17 mil i dag har vi i alt syklet 3 857 kilometer, og det er dermed bare 50 kilometer!!! igjen til Michigan-sjøen. Det blir bare en ren kosetur i morgen altså, som vi skal nyte i fulle drag. Det er spådd litt overskyet på morgenen, men sola skal komme etter hvert. Men uansett vil dagen i morgen bli strålende på alle måter, regner vi med.

Vi startet å sykle om lag kl. 0900, så det blir i grunnen ikke tid til å leve så mye i sus og dus når etappene blir over 15 mil. I dag var det i tillegg en betydelig motvind hele veien, med andre ord ganske tungt. Vi merker vi er litt mer slitne enn andre dager da det har vært lettere vindforhold. Det har vært stort sett flatt, så høydemetre ble det få av. Men til gjengjeld får vinden mer tak.

Innen vi har fått vogna på plass, koblet til strøm, ordnet med sykler og alle 4 fått dusjet og pyntet seg er klokka raskt 1900. Enkelte kvelder har vi gått flere kilometer for å finne en restaurant, og da er det bare tida og veien igjen for å få skrevet blogginnlegget. Det tar lengst tid å laste opp bildene, særlig når hastigheten på WI-FI forbindelsen er dårlig. Så vi kommer ofte ikke i seng før ved midnatttstider. Revelje er fast 0730.

Etappen i dag var i grunnen litt kjedelig. Det var litt grått og disig stort sett hele dagen, og det var spådd regnbyger. Men de slapp vi heldigvis. Terrenget var omtrent som i går, flatt jordbruksland. En liten ting vi har lagt merke til. Graset er jo blitt ganske grønt, og langs veier, rundt butikker og bensinstasjoner er det enorme grøntarealer. Og alt dette klippes med gressklipper. Og ikke er det ugras heller. Det er noe annet enn hjemme, hvor graset på de få trafikkøyene vi har beplantet mange steder (som på Sander), bare slås et par ganger i løpet av sommeren. Det er veldig velstelt altså. Og det er enormt med plass ved alle butikkene. Kjempestore parkeringsplasser, og nesten alle steder er det gratis å parkere. Men alle disse tomme arealene gjør det upraktisk å gå. Det blir lange avstander. Og derfor er det nesten heller ingen som gjør det.

Med det litt ensformige landskapet, ble det ingen stopp før i Pontiac. Det var ikke mye annet å se der enn mange fine malerier ute på butikkveggene. De hadde også et Hall of Fame, men her tok vi ikke sjansen på å gå inn. Kanskje de ville ha oss dere også? Vi gjør en kort stopp også i Odell. Her har de bevart en gammel bensinstasjon, som vi har bilde av. Slike har det vært en del av underveis på turen. Det blir lunsj i Gardner. Meny: Pølser og spagetti! Deretter er det bare å sykle mer eller mindre uavbrutt til Romeoville. Motellet ligger altså litt unna sentrum. Her er det fantastisk flotte boligfelt, med fine hus. Noe av det beste vi har sett så langt. Ellers har det generelt vært mye dårlige bolighus å se.

Middag ble fortært i vogna i dag; poteter, oksefilet og gulrøtter. Vi måtte spise opp alle restene, siden det er siste kveld i vogna. Det er litt vemodig. Under middagen spøker vi litt om at vi kanskje kunne komme i Guiness rekordbok. Første gang 3 brødre har syklet Route 66. Dag kan komme med der som den første som har syklet Route 66 sammen med 3 brødre. Vi holder på å le oss i hjel. Stemningen rundt middagsbordet er generelt veldig lystig. Jeg tror alle er veldig glade for at vi snart har gjennomført dette, og for at vi snart skal hjem. Men først skal vi gjøre Chicago utrygg i 3 dager.


Enda en dompapp eller?


Dag ligger først i motvinden. Når alle ligger på rekke etter hverandre, tyder det på at det går tungt der foran


Plutselig så vi ekorn overalt, velfødde og fine



En fin innsjø i nærheten av Pontiac


Veggmaleri i Pontiac

Enda et veggmaleri i Pontiac, nå med staute syklister. Den innleide fotografen har bommet litt på høyden, men pytt, pytt

Jon Erik avbildet sammen med en yngre utgave av Lincoln i Pontiac

En bensinstasjon fra 50-tallet, nylig restaurert (Standard oil)

...og enda en, men denne gang Texaco

Dag, svært konsentrert før sitt motvindsdrag. Sprekker han i dag? (nei, det gjorde han ikke skulle det vise seg)

Vidar ser svært avslappet ut her. Er han glad for at det snart er slutt?

En attraksjon i Gardner, ett gammelt fengsel fra 1905 med plass for 2

Dag har kjøpt seg sprøyte denne gang. Han tar på se sprøyteoppdrag i hele Ullensaker. Sprøyta er 37 meter bred, og kan kjøres i 30 km/t. Med andre ord en teoretisk kapasitet på om lag 1 000 mål i timen.

Landskapet mellom Joliet og Romeoville