Vorspiel:
Klokken ringer 0300 lørdag morgen 12. mars. Endelig starter den lange reisen. Alt er gjort klart dagen i forveien, så det er bare å kaste seg i bilen å kjøre til Ullensaker for å møte de andre. Vi er på flyplassen 0515. Innsjekkingen går fint, og vi instruerer de som scanner sykkelkoffertene at de bare mååå med flyet.
Vi mellomlander i Paris før vi starter en 11 timer lang flytur til Los Angeles. Ettermiddagen i LA går med til å kjøpe telefoner og mobilt bredbånd, slik at vi kan ha kontakt med omverdenen på turen. Både Vidar og Dag var ikke i seng natt til lørdag, og lørdagskvelden i LA med 8 timer tidsforskjell blir tung å komme igjennom.
Dag 1:
For å unngå rushtrafikken i LA mandag morgen, har vi bestemt oss for å starte turen søndag ettermiddag. Vi må derfor leie bil, for å få logistikken til å fungere. Det koster ikke "mer" enn 150 dollar å leie en stor van. Formiddagen går med til å tråle LA etter sykkelbutikk. Selv om vi har med mye rart fra Norge, mangler både det ene og det andre. Vi er enige om at det er bra det ikke er sydpolekspedisjon vi er på, da hadde det vær mer kritisk å mangle utstyr.
Vi får tak i det meste, og har satt kursen til Santa Monica Pier, hvor Route 66 starter. Selv på en søndag er det svært stor trafikk, i alle 8 kjørefeltene inn til downtown LA. Jeg spør Harald om han tror den nasjonale veidatabanken i Norge ville kunne håndtert dette imponerende veinettet, noe han svarer bekreftende på (som prosjektleder for utviklingen av banken i sin tid).
Turen ut av byen følger Santa Monica Boulevard, før vi dreier inn på Sunset Boulevard. Det går fint å sykle. Det er medvind, 20 grader og palmesus. Vidar ligger først med sitt nye vidunder av en Scott racingsykkel. Han synes det går veldig lett. Ferden går mot Beverly Hills og Hollywood. Husene til kjendisene er godt gjemt, er vi heldig kan vi skimte gartnerne deres. Det er stor trafikk nå også. ALdri har vi blitt forbikjørt av så mange monstre med doble, triple og quadruple eksospotter. Vi får med oss det berømte Hollywood-skiltet i skråningen, før vi haster videre.
Etter hvert kommer vi over i det mer tvilsomme strøket av LA. Vi ligger på storskiva for å unngå å bli praiet av landeveisrøvere. Og bra er det. Litt lenger fremme har politiet satt håndjern på en bunke med tøffe ungdommer.
Vi roter litt med veien et par steder, og må spørre lokalkjente. Alle er svært imøtekommende. De er i alle fall høflige disse amerikanerne. Etter hvert merker vi godt det går oppover mot Pasadena, som er vårt mål for kvelden. Det ble 56 kilometer, som betyr at vi ligger litt foran skjemaet. Bilen kommer og henter en svært fornøyd gjeng. PÅ hotellet blir det en enkel sandwich og øl, før dagens kontorarbeid starter.
Endelig! Santa Monica Pier, turens start
Vårt nye hjem. Er det ikke fint?
Klokken ringer 0300 lørdag morgen 12. mars. Endelig starter den lange reisen. Alt er gjort klart dagen i forveien, så det er bare å kaste seg i bilen å kjøre til Ullensaker for å møte de andre. Vi er på flyplassen 0515. Innsjekkingen går fint, og vi instruerer de som scanner sykkelkoffertene at de bare mååå med flyet.
Vi mellomlander i Paris før vi starter en 11 timer lang flytur til Los Angeles. Ettermiddagen i LA går med til å kjøpe telefoner og mobilt bredbånd, slik at vi kan ha kontakt med omverdenen på turen. Både Vidar og Dag var ikke i seng natt til lørdag, og lørdagskvelden i LA med 8 timer tidsforskjell blir tung å komme igjennom.
Dag 1:
For å unngå rushtrafikken i LA mandag morgen, har vi bestemt oss for å starte turen søndag ettermiddag. Vi må derfor leie bil, for å få logistikken til å fungere. Det koster ikke "mer" enn 150 dollar å leie en stor van. Formiddagen går med til å tråle LA etter sykkelbutikk. Selv om vi har med mye rart fra Norge, mangler både det ene og det andre. Vi er enige om at det er bra det ikke er sydpolekspedisjon vi er på, da hadde det vær mer kritisk å mangle utstyr.
Vi får tak i det meste, og har satt kursen til Santa Monica Pier, hvor Route 66 starter. Selv på en søndag er det svært stor trafikk, i alle 8 kjørefeltene inn til downtown LA. Jeg spør Harald om han tror den nasjonale veidatabanken i Norge ville kunne håndtert dette imponerende veinettet, noe han svarer bekreftende på (som prosjektleder for utviklingen av banken i sin tid).
Turen ut av byen følger Santa Monica Boulevard, før vi dreier inn på Sunset Boulevard. Det går fint å sykle. Det er medvind, 20 grader og palmesus. Vidar ligger først med sitt nye vidunder av en Scott racingsykkel. Han synes det går veldig lett. Ferden går mot Beverly Hills og Hollywood. Husene til kjendisene er godt gjemt, er vi heldig kan vi skimte gartnerne deres. Det er stor trafikk nå også. ALdri har vi blitt forbikjørt av så mange monstre med doble, triple og quadruple eksospotter. Vi får med oss det berømte Hollywood-skiltet i skråningen, før vi haster videre.
Etter hvert kommer vi over i det mer tvilsomme strøket av LA. Vi ligger på storskiva for å unngå å bli praiet av landeveisrøvere. Og bra er det. Litt lenger fremme har politiet satt håndjern på en bunke med tøffe ungdommer.
Vi roter litt med veien et par steder, og må spørre lokalkjente. Alle er svært imøtekommende. De er i alle fall høflige disse amerikanerne. Etter hvert merker vi godt det går oppover mot Pasadena, som er vårt mål for kvelden. Det ble 56 kilometer, som betyr at vi ligger litt foran skjemaet. Bilen kommer og henter en svært fornøyd gjeng. PÅ hotellet blir det en enkel sandwich og øl, før dagens kontorarbeid starter.
Endelig! Santa Monica Pier, turens start
Vårt nye hjem. Er det ikke fint?
Det er lov å drømme Jon Erik!
Dag sliter med døgnrytmen første kvelden
Dag sliter med døgnrytmen første kvelden
bildene funka ikke helt altså. Pappa har blitt gjenkjent i avisa av klassekamerater, og var den store snakkisen i fem minutter. Alle var hypp på party på reierstad gård, men der er det trangt om plassen!
SvarSlettDet må da være blinde og svaksynte som dere har beregna de bildene på.Optikeren sa at synet mitt var over gjennomsnittet bra for alderen, men jeg kan ikke se en dritt!Mulig det er sensurert for enkelte?
SvarSlettJa skal prøve å fikse på de bildene. Skjønner det er problemer. Men det får vente til i morgen.
SvarSlettHeisan. Veldig bra jobba her Asbjørn. Det tar litt tid å redigere og laste opp bilder... kjenner til det. Synes ikke Blogger.com var noe særlig. Men litt seint å si det nå kanskje... He he. Jeg valgte å legge inn bilder helt til slutt. Det fungerte for meg.
SvarSlettSer ut som om dere har kommet godt i gang! Det er bra! God tur videre. Skal følge med!!
Hilsen øivind
Det er jo bare å trykke på bildene, så blir de veldig store :-)
SvarSlett