Dag 2: Fra Pasadena til Rialto

En ny dag hvor en del ting fortsatt må ordnes. Men først en god frokost på hotellet, etter en dårlig natt med lite søvn for min del. Skrev på bloggen til 0030 og våknet kl. 0300. Sov litt til og fra resten av natten. Dagens administrative oppgave er å hente bobilen. Og det viser seg ikke å bli en liten jobb. Over 2 timer trenger selgeren på å forklare all funksjonalitet, som også inkluderer visning av en videofilm. Ved 1200-tida er vi imidlertid på vei til hotellet for å hente tingene våre.

Bobilen er en historie for seg. Den er 10 meter lang med slides out. Sengeplass til 7, 2 tv'er - riktignok bare med meksikanske kanaler - men hva gjør vel det. Motoren er en V10 på 6,2 liter, og bruker 2,5 liter bensin på mila. Vi tør ikke en gang regne på hvor mye bensinpenger dette blir, selv om prisen så vidt over 3 dollar per gallon.

Så går turen opp til Pasadena, hvor vi avsluttet i går. Vi kommer ikke i gang med å sykle før kl 1430. Det er flott vær, rundt 20 grader, og relativt lettsyklet med en liten bris i ryggen. Det er ganske mye trafikk og med lyskryss omtrent hver 500 meter. Og selvfølgelig skifter det til rødt nesten hver gang vi nærmer oss. Det blir mye rykkjøring som koster krefter. Alle er for øvrig svært hyggelige. Mange sveiver ned bilruten i krysset mens de venter på grønt og lurer på hvor vi skal. De tror oss ikke helt når vi forteller det.

Det er ganske flott terreng med snødekte fjell både på siden og foran oss, palmer og grønne plener. Mesteparten av tiden sykler vi på Foothill road, som viser seg å være ufattelig lang. Når vi nærmer oss Rialto, dagens mål begynner vi å bli litt halvslitne, selv om vi bare har syklet drøye 7 mil. Vi lurer litt på hvordan dette skal gå. Vi blir enige om at vi må kjøre litt roligere, og så vil vi selvfølgelig heretter ha hele dagen til disposisjon. Baken begynner også å bli sår, og vi må bunkre et par kilo med zinksalve.

Vi møter Jon Erik på Wigvam hotell, ett kjent landemerke langs Route 66. Vi får lov å parkere bobilen der. Vi leier også et "telt", og de som virker å ha størst behov for en god seng får lov å sove der (VIdar og Harald).

Vi spiser middag på et heller tvilsom meksikansk gatekjøkken. Harald nekter å spise der etter å ha studert alt-muligmannen - kokken (som også vasker golv, tømmer søppel etc.) Vi andre tar cheeseburgere. I skrivende stund holder vi fortsatt tett.

Vårt ny hjem. Ikke noe småtteri!

Idylliske omgivelser

Wigwam hotell, et kjent landemerke langs Route 66

Noen gamle biler (og menn) i USA også!